"Evig søndag" er en roman basert på en dagbok. En dagbok som tar for seg ett år av Linnea Myhres liv. Det er naturligvis hun som er fortelleren. Hun skildrer hvordan et liv med spiseforstyrrelser oppleves for henne. Handlingen foregår i en kronologisk rekkefølge i og med at datoer oppgis. Mye av Linneas tid blir brukt hos psykologen sin Finn, selv om hun føler at det er ingen som kan hjelpe henne. Det hun liker med Finn er at han aldri tvinger henne til å gjøre noe hun ikke har lyst til.
"Finn spurte om vi skulle utfordre rammene mine. Om jeg ikke skulle prøve å spise andre ting, kanskje endre rutinene, slik at måltidene ikke behøvde å være forbundet med klokkeslett.
- Nei, svarte jeg.
- Nei vel, sa han.
Jeg smilte.
- Synes du det var dumt at jeg ga meg så fort? At jeg ikke presset deg mer? spurte han tilbake.
- Nei, jeg er glad for det. Jeg ble veldig redd, for jeg hadde ikke greid det."
Linnea føler et behov for å kontrollere matinntaket sitt. Av alt som foregår i livet hennes er det det eneste hun har evnen til å kontrollere. Hun er sykelig opptatt over hva klokken er siden det sier noe om når det er greit for henne å spise.
"Jeg venter bare på at det skal bli kveld og jeg kan spise kveldsmat. Det er det jeg har gjort i de fem siste årene. Ventet på neste måltid. Sett på klokken og talt minutter til jeg igjen har tillatelse til å spise. Det er enda to timer til kveldsmat, og jeg gleder meg, jeg skal innrømme det, slik jeg alltid har gjort, spesielt etter at jeg begynte med disse lompene, som er mer eller mindre det eneste jeg har spist dette siste året. Jeg gruer meg allerede til fatet er tomt, til klokken bare vil være 20:00. Dagen er uansett slutt og jeg må vente til maten synker i hele tre timer før jeg i det hele tatt kan drømme om å ta sove medisiner og legge meg."
