Linneas dagbok

"Evig søndag" er en roman basert på en dagbok. En dagbok som tar for seg ett år av Linnea Myhres liv. Det er naturligvis hun som er fortelleren. Hun skildrer hvordan et liv med spiseforstyrrelser oppleves for henne. Handlingen foregår i en kronologisk rekkefølge i og med at datoer oppgis. Mye av Linneas tid blir brukt hos psykologen sin Finn, selv om hun føler at det er ingen som kan hjelpe henne. Det hun liker med Finn er at han aldri tvinger henne til å gjøre noe hun ikke har lyst til.

"Finn spurte om vi skulle utfordre rammene mine. Om jeg ikke skulle prøve å spise andre ting, kanskje endre rutinene, slik at måltidene ikke behøvde å være forbundet med klokkeslett.

- Nei, svarte jeg.
- Nei vel, sa han.
Jeg smilte.
- Synes du det var dumt at jeg ga meg så fort? At jeg ikke presset deg mer? spurte han tilbake.
- Nei, jeg er glad for det. Jeg ble veldig redd, for jeg hadde ikke greid det."

Linnea føler et behov for å kontrollere matinntaket sitt. Av alt som foregår i livet hennes er det det eneste hun har evnen til å kontrollere. Hun er sykelig opptatt over hva klokken er siden det sier noe om når det er greit for henne å spise.

"Jeg venter bare på at det skal bli kveld og jeg kan spise kveldsmat. Det er det jeg har gjort i de fem siste årene. Ventet på neste måltid. Sett på klokken og talt minutter til jeg igjen har tillatelse til å spise. Det er enda to timer til kveldsmat, og jeg gleder meg, jeg skal innrømme det, slik jeg alltid har gjort, spesielt etter at jeg begynte med disse lompene, som er mer eller mindre det eneste jeg har spist dette siste året. Jeg gruer meg allerede til fatet er tomt, til klokken bare vil være 20:00. Dagen er uansett slutt og jeg må vente til maten synker i hele tre timer før jeg i det hele tatt kan drømme om å ta sove medisiner og legge meg."

Ny bok

Jeg har valgt romanen "Evig søndag" til det nye bloggprosjektet. Forfatteren av boken er Linnea Myhre. Det er en selvbiografi hvor vi følger et år i Linneas liv. Linnea er en jente som sliter med spiseforstyrrelser og depresjon, og nærmest alt føles meningsløst for henne. Hun fremstår som veldig aggressiv gjennom boken og legger ikke skjul på lidelsene hennes.

"Mens jeg spaserer mot jobb i solsteiken, kjenner jeg en svak duft av blomster sive inn i neseborene. Jeg skuler ned i veikanten og finner synderne stå lent mot hverandre og blomstre. Jeg ønsker at alle disse blomstene skal dø, tenker jeg og går videre."

Hun skildrer en hverdag som er fylt med hat for medmennesker og tvangstanker når det gjelder mat.
"Evig søndag" ble utgitt i 2012 og hun har gitt ut en annen roman i ettertid, "Kjære".
Så langt liker jeg denne boken veldig godt siden den er såpass oppriktig.

Jeg har ikke lest noe særlig siden sist, i hvert fall ikke nok til at det har skjedd noe spesielt.

Miles har likevel hatt sin første dag på Culver Creek. Han ble introdusert for nye folk av Obersten, men det eneste han satte igjen med etter hilsningene var viten om hva han selv het. Han har likevel lært seg navnet til en av jentene svært godt. Aldri har han vært så interessert og fascinert av en jente før. Alaska er fortsatt en del av sitt første stabile forhold, det er det første forholdet hun ikke har vært utro i.

Miles ble utsatt for en lite hyggelig "skolevelkomst" midt på natten...natten før sin første skoletime. Han ble døpt i vannet av tre gutter som han ikke klarte å fatte hvem var. Han skjønte etterhvert at en av dem var Kevin, en som hadde mye imot Obersten. Kevin sa "Dette er for Obersten. Du burde holde deg unna det rasshølet", som om Miles hadde valgt Obersten som romkamerat selv. De pakket han inn som en mumie ved hjelp av lerretsteip, før de kastet han i vannet og forlot han der. Miles strevde med å komme seg opp på land. Da han først kom seg opp turte han ikke å dra tilbake til rommet sitt, siden det kunne hende Kevin og de andre ventet på han for å ta han ordentlig hvis han så mye som nærmet seg Chip(Obersten). Den eneste løsningen Miles så, var å dra til Alaskas rom. Alaska var veldig avvisende, og hun virket ikke som den samme jenta som satt å filosoferte sammen med han dagen før. Han følte en stor skuffelse over at folk som Kevin og Alaska allerede hadde noe i mot han.

Miles dro likevel på skolen neste dag. Han følte seg utenfor, men det ga han i alle fall en god del tid til å registrere de andre rundt seg. Forhåpentligvis ga det han sjansen til å finne ut hvem de to andre guttene fra natten var.

Boken til nå

Dette står i omslagteksten bak boken:

"Hvis mennesker var regn, var jeg yr og hun en tropisk regntid. Hele livet til Miles Halter har vært et eneste stort fravær av begivenheter, inntil han møter Alaska Young. Den vakre smarte, sexy, ute-å-kjøre Alaska trekker Miles inn i sin verden og stjeler hjertet hans. For miles kan ingenting noen gang bli som før."


Jeg har ikke kommet fullt i gang med lesingen ennå, men til side 30 er det følgende som har skjedd:

Miles Halter som er hovedpersonen i boken, forlater familien sin i Florida for å flytte på pensjonatskole i Alabama. Moren var ikke særlig fornøyd med dette, men faren likte tanken på at han fulgte hans fotspor. Både faren, brødrene hans og alle barna deres hadde gått på pensjonatskolen "Culver Creek" i Alabama. Miles dro ikke av den grunn. Han syntes bare det hørtes ut som et bedre liv enn det han nå levde i Florida. En rar ting Miles pleide å gjøre var og lese forfatterbiografier, uten og egentlig lese dem. Han bladde bare til siste side for å finne de siste ordene vedkommende hadde sagt, for det var nemlig noe han fant interessant. De siste ordene til Francois Rabelais var "Jeg drar på leting etter et Stort Muligens", og det var nettopp derfor Miles skulle dra. Han ville ikke vente til han døde før han begynte å lete etter et Stort muligens."

Når han ankommer "Culver Creek", møter han sin nye romkamerat Chip Martin som nå skal gå tredje året sitt der. Chip forteller Miles alt han trenger å vite om "The Creek" som han kaller det. På et punkt ender de opp på rom 48, fem rom fra deres. Der bor Alaska Young som Chip kjenner til fra før. Hun forteller Chip om en hendelse som skjedde i sommerferien. Hun var så oppspilt at hun la ikke merke til  Miles med det første. Miles sto der fra første stund og var lamslått av den vakre jenta. Senere på kvelden møtes de på hammocken som avtalt. Chip hadde dratt for å fikse noe, så de ble alene. Miles og Alaska sitter og snakker om alt og ingenting. "Hun hadde øyne av den sorten som på forhånd ga deg lyst til å støtte henne i alt hun kunne finne på". Det eneste negative med Alaska, var at hun hadde en kjæreste
________________________________________________________________________________

Jeg tror jeg hadde likt best å lese denne boken på engelsk, fordi jeg føler oversettingen ikke blir helt optimal. Jeg har fortsatt mye igjen å lese, så vi får se.

Boken jeg har valgt

Hei!

Jeg har valgt å lese boken "Hvem er du Alaska?" av John Green.

Grunnen til dette var at jeg allerede hadde lest en annen bok av John Green som jeg likte veldig godt. Den boken het "The fault in our stars". Jeg liker vel egentlig best å lese på engelsk, og det var derfor jeg valgte og ikke kjøpe den oversatte versjonen av boken, som går under navnet "faen ta skjebnen". Det kan bli spennende å se om jeg liker denne oversatte versjonen av "Looking for Alaska".

Boken er oversatt av Stian Omland, og den ble gitt ut i 2013 av forlaget gyldendal.